En rotfylling er en prosedyre hos tannlegen som alle er kjent med. Det er nok også den prosedyren som de aller færreste av oss mener er særlig morsom å utføre. Det vil si; det er vel strengt tatt tannlegen som utfører en rotfylling, men pasienten bistår i aller høyeste grad som en passiv part.
Selv om mange kanskje ikke er klar over det, så er det en prosedyre som har eksistert i mange år. For mange år siden brukte gamle sivilisasjoner denne metoden for å spare tenner som ville ha gått tapt på annen måte. Disse sivilisasjonene ga ofte slik behandling til dronninger, konger, faraoene resten av og de rike. Tennene fra bøndene ble vanligvis utvinnet og deretter solgt til aristokrater.
For mange år siden, mente legene at ormer var årsaken til tannråte. De mente også at det var mange måter å drepe ormene, inkludert det å skylle munnen i ens egen urin både dag og natt. Dette var riktignok noe som på midten av 1700-tallet ble eliminert som en særlig effektiv metode.
Etter hvert forsto legene at det mest effektive hjelpemiddelet ville være å fjerne nerven samt deler av tannen.
Rotfylling blir i dag regnet som en veldig vanlig prosedyre som bidrar til å redde tannen ved å fjerne dø eller døende masse. Massen eksisterer på innsiden av tannen, og kan spre seg til tannkjøttet hvis det ikke fjernes. Vevet i massen holdes i live av blodårene som kommer fra spissen av roten og reiser langs rotfylling i tannen.
Under prosedyren vil tannlegen numme området med bedøvelse og deretter bore et hull i tannen. Ved hjelp av ulike verktøy og utstyr, vil han eller hun gå på innsiden av tannen og skrape bort nerver og død masse. Dette er en meget effektiv fremgangsmåte selv om den også er svært tidkrevende. I de fleste tilfeller kan en rotfylling ta flere timer, selv om det er den eneste måten å redde tannen på.
Legg igjen en kommentar