Slik blir du lurt av skjønnhetsbransjen

Det er ikke alle salgsargumenter som er like stuerene – og i hvert fall ikke i kosmetikkbransjen.

I denne artikkelen avdekker vi en del av tingene du skal være obs mot når du kjøper sminke. Vi har gått igjennom en del reklame både på det norske og utenlandske markedet og funnet en del av de litt lumske tingene som går igjen både i nasjonalt og internasjonalt reklamemateriell.

Påstand 1: ”Produktet er PH-nøytralt!”

Hud- og hårprodukter blir ofte reklamert med som ”PH-nøytrale” som om det skal være en

stor fordel kontra andre produkter.

Det er misvisende fordi selskapene som bruker dette argumentet prøver å tillegge produktet en fordel det i utgangspunktet ikke fortjener. Selskapene ønsker å få forbrukerne til å tro at produktene vil være mindre irriterende, mer allergivennlige og ha en bedre funksjon en produkter som ikke er PH-nøytrale.

Alle produkter som selges lovlig på det norske markedet har en PH-grense som gjør at det ikke skader verken hud eller hår.

Det sagt, det var (deler av) tøymykningsbransjen som startet med dette tullet først – og etter å ha sett hvordan det har fungert der, så kastet mange kosmetikkprodusenter seg på.

Det gjør ikke nødvendigvis at det er OK.

Riktignok har vi merket en ganske klar nedgang i antall bedrifter som har brukt PH-verdi som et salgsargument de seneste årene.

Påstand 2: ”Laget med et patentert formel!”

Det å ha en ”unik”, ”patentert” eller ”eksklusiv” formel går for å være veldig verdifullt innenfor alle bransjer – og spesielt hvis denne formelen gir en fordel ut over det vanlige

med tanke på konkurranse fra andre bedrifter.

Når selskaper bruker denne formuleringen ønsker de å få kundene til å tro at de har noe som ikke bare er unikt, men også noe som ikke kan fås hos andre konkurrenter. Det er altså budskapet om at ”kjøp våre varer eller kjøp noe som ikke fungerer” som prøves å dyttes frem.

Vi har primært sett denne type markedsføring brukt på produkter som er i grensen mellom kosmetikk og legemiddel, altså noe som skal fremme helsen og samtidig være skjønnhetsbringende. Et godt eksempel på dette er shampo mot hårtap eller shampo mot tørt hår.

Men hvorfor er denne typen markedsføring misvisende? De er vel nødt til å ha patent på produktet dersom de sier det?

Det er relativt lett å finne en måte å patentere en formel på. Og det at man har tatt patent på et produkt eller en ingrediensformel betyr absolutt ikke at det er noe som verken fungerer bedre enn konkurrentene eller fungerer i det hele tatt.

Du skal ha i bakhodet at ”alle kan ta patent på alt”. Vanligvis har en patent ingenting å gjøre med hvor godt et kosmetisk produkt fungerer.

Påstand 3: ”Gjør håret sterkere”

Dette er også en svært uheldig formulering – dessverre også en veldig populær en. ”Sterkt” hår kan selvfølgelig defineres ulikt, men vi skal prøve å vise deg hvordan man enkelt kan knuse myten om at selve hårsekkene blir sterkere:

For det disse produktene gjør (hvis de fungerer) er at de:

– Gjør hårsekkene mindre utsatt for brudd når de blir gredd.

De blir altså ikke sterkere i form av styrke dersom man tester håret med et måleinstrument som måler kraft.

Det er kanskje litt vanskelig å få deg til å forstå forskjellen på disse to tingene, men selve håret vil altså ikke bli sterkere – det vil bare være større motstand hvis du prøver å dra det ut fra roten av hårsekken.

Påstand 4: ”Øker kollagenproduksjonen”

Du finner denne påstanden i markedsføringen av mange kosmetiske produkter – da primært rynkekremer og andre kremer som skal motvirke aldring.

Dette er en direkte feil påstand da produkter som selges både nasjonalt og internasjonalt ikke har lov til å ha en betydelig innvirkning på hudens metabolisme. Vi sendte faktisk en mail til en av de større produsentene som hevdet dette i en reklame, og fikk et positivt svar tilbake.

Nå har de trukket reklamekampanjen og vil nok være forsiktige med å bruke den type formulering igjen.

Med andre ord – dette er en video vi er veldig skeptiske til:

Påstand 5: ”Velprøvd formel med dokumentert effekt!”

Hvis du faktisk tenker over hvor diffus og vag den påstanden er, så vil du nok kanskje se at du har blitt lurt et par ganger.

Hvorfor er den velprøvd? Hvordan har testen blitt utført? Hva med stikkprøven? Og ble rynkekremen testet på en 25 år gammel svensk jente uten den minste anelse av dype rynker?

Du ser kanskje hvor vi vil hen.

Begrepet er et veldig mye brukt og effektivt virkemiddel når man skal selge noe som folk i utgangspunktet er litt skeptiske til. Markedsførere vet at det å gi trygghet gjennom falske løfter er et av de mest effektive metodene for å få noen til å kjøpe et produkt. Hvis markedsføringsloven hadde blitt endret til det bedre, så ville den nok stilt krav til at bedrifter oppga hvordan formelen er velprøvd, hvilken dokumentert effekt den har og hvem som var en del av forskningsprosjektet.

Da ville nok mye av markedsføringsmaterialet hos de største sminkehusene forsvunnet rimelig brennkvikt.

Oppsummering

Du ser kanskje at du selv har gått på limpinnen et par ganger? Vi kan i hvert fall konkludere selv med at vi har blitt veiledet i litt entusiastisk retning av noe som i utgangspunktet ikke trengte å bety så mye.

Ta diskusjonen i kommentarfeltet: har du selv opplevd noe liknende?